Nettstedstudie #3: Nettstedet til et norsk universitet
13. juli 2010
Vi har nå kommet frem til det tredje innlegget i serien vår om nordiske nettsteder. Som norsk studieobjekt har vi valgt nettstedet til Universitet i Agder, www.uia.no.
I de tidligere innleggene har vi tatt for oss en rekke vanlige emner for nettredaktører. Disse emnene har spent fra flerspråklige nettsteder til hvordan man legger til alternative attributter for bilder. Akkurat som i de forutgående innleggene, vil vi se tilbake på noen av emnene vi har vært gjennom tidligere og sette dem inn i konteksten for dette spesifikke nettstedet. Vi håper dessuten å kunne gi noen flere smarte tips til hvordan Googles verktøy for nettredaktører kan hjelpe deg med å forstå og løse problemer på nettstedet ditt. Vi vil særlig fokusere på emner som kan være av spesiell interesse for alle som drifter større og gjerne internasjonale nettsteder, som f.eks. universitetsnettsteder.
Administrering av store, internasjonale nettsteder
Universitetene har ofte flere internasjonale kontakter og kan f.eks. ha mange gjesteforelesere og besøkende studenter. Nettstedet for Universitetet i Agder har fulgt vår anbefaling for flerspråklige nettsteder og gjort en god jobb med å holde engelsk og norsk innhold tydelig adskilt i strukturen. Engelskspråklig innhold er her pent ordnet i en undermappe kalt “en”, mens alt norskspråklig innhold er plassert utenfor eller i en undermappe med navnet “no”. Denne delte strukturen gjør det enkelt for brukerne å finne ut hvilket innhold som er myntet på henholdsvis norsk- eller engelskspråklige. Dette er en flott måte for å identifisere lokalisert innhold på nettstedet uten å måtte bruke et separat domenenavn. Husk at det er flere ulike alternativer og at løsningen i dette tilfellet har vært å holde alt innhold innenfor ett domene. Dette kan være praktisk ut fra f.eks. vedlikeholdsmessige hensyn, ettersom nettredaktøren kun har ett domene å holde øye med.
Slik kartlegger du nettstedet for brukere og søkemotorer
Det er spesielt viktig for store nettsteder å ha en klar struktur, slik at de er enkle å navigere gjennom både for brukere og roboter. Som vi ser på skjermbildet nedenfor, har www.uia.no allerede et relativt stort nettkart oppe i høyre hjørne.
Dette nettkartet kan gjøre det lettere for brukere og eventuelle søkemotorer å få overblikk over nettstedet. Det er her viktig å være oppmerksom på at det er en vesentlig forskjell mellom å lage et nettkart for brukere, og å lage et nettkart som i hovedsak er myntet på søkemotorer. En viktig forskjell er at nettkart for brukere vanligvis er utformet som en HTML-side, mens nettkart for søkemotorer i regelen er en XML-fil. Hvis du har en slik fil, kan du informere oss om sidene på nettstedet ved å sende inn XML-nettkartene dine til Googles verktøy for nettredaktører. Et standardformat for nettkart gjør det generelt enklere for søkemotorene å innhente informasjon fra nettstedet. Du kan lese mer om standardiserte XML-nettkart på sitemaps.org. I brukerstøtten for Verktøy for nettredaktører kan du lære mer om hvordan du oppretter og sender inn et godt XML-nettkart.
Vi forstår at forskjellen mellom de to nettkartformatene kan være forvirrende, men vi håper du har oppfattet de grunnleggende punktene. I tillegg kan vi anbefale på det varmeste at du tar en kikk på videoklippet hvor Matt Cutts tar for seg spørsmålet om hva som er best av et HTML- eller XML-nettkart.
PDF-dokumenter
På universitetsnettsteder finner vi ofte en stor mengde akademisk innhold som gjerne er lagret i PDF-format. Google har ingen problemer med å indeksere denne typen dokumenter, og de kan ofte være en god kilde for trafikk til nettstedet. Slike dokumenter kan fungere som en betydningsfull sluse til nettstedet ditt, og du kan derfor vurdere å legge inn opplysninger i dokumentet om hvor det er hentet fra. Hvis mulig, kan du også tilføye navigasjonsinformasjon. Når vi utfører et enkelt nettstedssøk på www.uia.no (merk bruken av operatoren filtype:pdf), ser vi at det er lagret tusenvis av PDF-dokumenter på nettstedet. En betydelig del av innholdet er indeksert fra www.uia.no.
Husk at Google absorberer all informasjon i et gitt PDF-dokument idet dokumentet tas opp i indeksen vår. I tilfeller hvor siden som PDF-dokumentet er koblet fra ikke inneholder relevant informasjon, kan det hende algoritmen må velge et tekstutdrag fra det faktiske dokumentet og vise dette i eventuelle søkeresultater. I nettstedssøket ovenfor ser vi at de fleste tekstutdragene som vises i søkeresultatene ikke gir noen god beskrivelse av selve dokumentet. Dette gjør det vanskeligere for brukerne å avgjøre om et gitt dokument er verdt å se nærmere på.
Det er ikke for ingenting at problemet med manglende beskrivelser for alle typer indekserbart innhold har vært en gjenganger i artikkelserien vår. Selv om det kan være et møysommelig arbeid å sørge for at beskrivelsene på en side og for hvert enkelt indekserbart dokument holdes oppdaterte til enhver tid, er det så absolutt verdt slitet. Oppdateringene spiller nemlig en viktig rolle for hvor bra innholdet blir indeksert og hvor lett brukerne kan finne frem til det de er interesserte i.
En siste merknad om PDF-dokumenter og universiteter. Et produkt som kanskje ikke er så godt kjent utenfor den engelsktalende delen av verden, er Google Scholar. Denne tjenesten sørger for aktiv indeksering av akademisk innhold (f.eks. PDF-dokumenter) fra et bredt utvalg av pålitelige kilder. Google Scholar har allerede indeksert en lang rekke dokumenter fra Universitet i Agder og vil gjøre god nytte av bedre merket innhold etter hvert som tjenesten utvides. Hvis du ønsker å vite mer om prosjektet eller komme i kontakt med gruppen, kan du gå til brukerstøtten for utgivere av fagmateriale.
HTML-forslag
Hvis du ønsker å fordype deg mer i emnet metabeskrivelser, kan gå til HTML-forslag i Googles verktøy for nettredaktører (velg Diagnostikk > HTML-forslag). Denne rubrikken hjelper deg med å finne ut om nettstedet ditt har tendenser som gjør indekseringen eller presenteringen av sidene mindre effektiv. Du får her en oversikt over potensielle problemer som f.eks.:
Vi kommer til å legge ut oppdateringer fortløpende, og anbefaler derfor at du med jevne mellomrom ser gjennom rubrikken for å få med deg ny informasjon som kan være til god hjelp under arbeidet med nettstedet.
Gjennomsøkingsfeil
Det siste emnet vi tar opp i dette innlegget, er problemet med gjennomsøkingsfeil. Googles verktøy for nettredaktører gir omfattende, og forhåpentligvis nyttig, informasjon om hvor godt Google har lykkes i å indeksere nettstedet ditt. Du får her en liste over eventuelle gjennomsøkingsfeil eller andre problemer som Googlebot støtte på under gjennomsøkingen. Eksempler på problemer kan være at én eller flere sider ikke kan nås, er blokkerte av robots.txt eller en annen metode, eller gir en 404-feil. Det kan være mange grunner til at dette skjer, men Googles verktøy for nettredaktører gir en oversikt over de vanligste problemene og hvordan disse kan løses.
Du kan få vist en oversikt over gjennomsøkingsproblemene i oversiktspanelet eller du kan gå til Diagnostikk > Gjennomsøkingsfeil for å se en fullstendig liste.
Vi har i de tidligere artiklene våre allerede gitt noen tips til hvordan du kan håndtere et av de vanligste gjennomsøkingsproblemene: 404-sider. Når det gjelder standard 404-sidene på uia.no, fikk vi et positivt inntrykk og tror at de kan være til svært god hjelp for brukerne. Skjermbildet under viser 404-siden som brukerne får opp når de forsøker å få tilgang til en fiktiv nettadresse som f.eks. www.uia.no/unknown. Brukerne får her forklart feilen på både norsk og engelsk. I tillegg får brukerne tilgang til den komplette nettstedsmenyen og et søkefelt de kan bruke for å finne det de var ute etter. Dette oppsettet kan være til svært god hjelp for brukerne og er et eksempel til etterfølgelse!
Dermed har vi kommet til veis ende i dette tredje innlegget i serien. Vi håper at innleggene våre kan være til hjelp og nytte! Husk at du kan få tilgang til enorme mengder informasjon ved hjelp av kun et enkelt søk! Vi oppfordrer deg til å besøke bloggen for Googles senter for nettredaktører, som vi ofte har henvist til i denne studien. Det kan også være vel verdt å kikke innom Google Webmaster Central Channel på YouTube! I tillegg er du alltid velkommen til å legge inn innlegg i hjelpeforumene for nettredaktører (tilgjengelig på dansk, finsk og svensk).
Tvi tvi!
Skrevet av Anu, Fredrik og Jonas, Google Search Quality Team
I de tidligere innleggene har vi tatt for oss en rekke vanlige emner for nettredaktører. Disse emnene har spent fra flerspråklige nettsteder til hvordan man legger til alternative attributter for bilder. Akkurat som i de forutgående innleggene, vil vi se tilbake på noen av emnene vi har vært gjennom tidligere og sette dem inn i konteksten for dette spesifikke nettstedet. Vi håper dessuten å kunne gi noen flere smarte tips til hvordan Googles verktøy for nettredaktører kan hjelpe deg med å forstå og løse problemer på nettstedet ditt. Vi vil særlig fokusere på emner som kan være av spesiell interesse for alle som drifter større og gjerne internasjonale nettsteder, som f.eks. universitetsnettsteder.
Administrering av store, internasjonale nettsteder
Universitetene har ofte flere internasjonale kontakter og kan f.eks. ha mange gjesteforelesere og besøkende studenter. Nettstedet for Universitetet i Agder har fulgt vår anbefaling for flerspråklige nettsteder og gjort en god jobb med å holde engelsk og norsk innhold tydelig adskilt i strukturen. Engelskspråklig innhold er her pent ordnet i en undermappe kalt “en”, mens alt norskspråklig innhold er plassert utenfor eller i en undermappe med navnet “no”. Denne delte strukturen gjør det enkelt for brukerne å finne ut hvilket innhold som er myntet på henholdsvis norsk- eller engelskspråklige. Dette er en flott måte for å identifisere lokalisert innhold på nettstedet uten å måtte bruke et separat domenenavn. Husk at det er flere ulike alternativer og at løsningen i dette tilfellet har vært å holde alt innhold innenfor ett domene. Dette kan være praktisk ut fra f.eks. vedlikeholdsmessige hensyn, ettersom nettredaktøren kun har ett domene å holde øye med.
Slik kartlegger du nettstedet for brukere og søkemotorer
Det er spesielt viktig for store nettsteder å ha en klar struktur, slik at de er enkle å navigere gjennom både for brukere og roboter. Som vi ser på skjermbildet nedenfor, har www.uia.no allerede et relativt stort nettkart oppe i høyre hjørne.
Dette nettkartet kan gjøre det lettere for brukere og eventuelle søkemotorer å få overblikk over nettstedet. Det er her viktig å være oppmerksom på at det er en vesentlig forskjell mellom å lage et nettkart for brukere, og å lage et nettkart som i hovedsak er myntet på søkemotorer. En viktig forskjell er at nettkart for brukere vanligvis er utformet som en HTML-side, mens nettkart for søkemotorer i regelen er en XML-fil. Hvis du har en slik fil, kan du informere oss om sidene på nettstedet ved å sende inn XML-nettkartene dine til Googles verktøy for nettredaktører. Et standardformat for nettkart gjør det generelt enklere for søkemotorene å innhente informasjon fra nettstedet. Du kan lese mer om standardiserte XML-nettkart på sitemaps.org. I brukerstøtten for Verktøy for nettredaktører kan du lære mer om hvordan du oppretter og sender inn et godt XML-nettkart.
Vi forstår at forskjellen mellom de to nettkartformatene kan være forvirrende, men vi håper du har oppfattet de grunnleggende punktene. I tillegg kan vi anbefale på det varmeste at du tar en kikk på videoklippet hvor Matt Cutts tar for seg spørsmålet om hva som er best av et HTML- eller XML-nettkart.
PDF-dokumenter
På universitetsnettsteder finner vi ofte en stor mengde akademisk innhold som gjerne er lagret i PDF-format. Google har ingen problemer med å indeksere denne typen dokumenter, og de kan ofte være en god kilde for trafikk til nettstedet. Slike dokumenter kan fungere som en betydningsfull sluse til nettstedet ditt, og du kan derfor vurdere å legge inn opplysninger i dokumentet om hvor det er hentet fra. Hvis mulig, kan du også tilføye navigasjonsinformasjon. Når vi utfører et enkelt nettstedssøk på www.uia.no (merk bruken av operatoren filtype:pdf), ser vi at det er lagret tusenvis av PDF-dokumenter på nettstedet. En betydelig del av innholdet er indeksert fra www.uia.no.
Husk at Google absorberer all informasjon i et gitt PDF-dokument idet dokumentet tas opp i indeksen vår. I tilfeller hvor siden som PDF-dokumentet er koblet fra ikke inneholder relevant informasjon, kan det hende algoritmen må velge et tekstutdrag fra det faktiske dokumentet og vise dette i eventuelle søkeresultater. I nettstedssøket ovenfor ser vi at de fleste tekstutdragene som vises i søkeresultatene ikke gir noen god beskrivelse av selve dokumentet. Dette gjør det vanskeligere for brukerne å avgjøre om et gitt dokument er verdt å se nærmere på.
Det er ikke for ingenting at problemet med manglende beskrivelser for alle typer indekserbart innhold har vært en gjenganger i artikkelserien vår. Selv om det kan være et møysommelig arbeid å sørge for at beskrivelsene på en side og for hvert enkelt indekserbart dokument holdes oppdaterte til enhver tid, er det så absolutt verdt slitet. Oppdateringene spiller nemlig en viktig rolle for hvor bra innholdet blir indeksert og hvor lett brukerne kan finne frem til det de er interesserte i.
En siste merknad om PDF-dokumenter og universiteter. Et produkt som kanskje ikke er så godt kjent utenfor den engelsktalende delen av verden, er Google Scholar. Denne tjenesten sørger for aktiv indeksering av akademisk innhold (f.eks. PDF-dokumenter) fra et bredt utvalg av pålitelige kilder. Google Scholar har allerede indeksert en lang rekke dokumenter fra Universitet i Agder og vil gjøre god nytte av bedre merket innhold etter hvert som tjenesten utvides. Hvis du ønsker å vite mer om prosjektet eller komme i kontakt med gruppen, kan du gå til brukerstøtten for utgivere av fagmateriale.
HTML-forslag
Hvis du ønsker å fordype deg mer i emnet metabeskrivelser, kan gå til HTML-forslag i Googles verktøy for nettredaktører (velg Diagnostikk > HTML-forslag). Denne rubrikken hjelper deg med å finne ut om nettstedet ditt har tendenser som gjør indekseringen eller presenteringen av sidene mindre effektiv. Du får her en oversikt over potensielle problemer som f.eks.:
- Tittelproblemer: Potensielle problemer med tittelkodene på sidene, for eksempel manglende eller gjentatte sidetitler.
- Problemer med metabeskrivelsene: Potensielle problemer med manglende, gjentatte eller på andre måter problematiske metabeskrivelser.
- Ikke-indekserbart innhold: Sider med innhold som søkerobotene våre ikke forstår (f.eks. visse typer audiovisuelt innhold, videoer eller bilder).
Vi kommer til å legge ut oppdateringer fortløpende, og anbefaler derfor at du med jevne mellomrom ser gjennom rubrikken for å få med deg ny informasjon som kan være til god hjelp under arbeidet med nettstedet.
Gjennomsøkingsfeil
Det siste emnet vi tar opp i dette innlegget, er problemet med gjennomsøkingsfeil. Googles verktøy for nettredaktører gir omfattende, og forhåpentligvis nyttig, informasjon om hvor godt Google har lykkes i å indeksere nettstedet ditt. Du får her en liste over eventuelle gjennomsøkingsfeil eller andre problemer som Googlebot støtte på under gjennomsøkingen. Eksempler på problemer kan være at én eller flere sider ikke kan nås, er blokkerte av robots.txt eller en annen metode, eller gir en 404-feil. Det kan være mange grunner til at dette skjer, men Googles verktøy for nettredaktører gir en oversikt over de vanligste problemene og hvordan disse kan løses.
Du kan få vist en oversikt over gjennomsøkingsproblemene i oversiktspanelet eller du kan gå til Diagnostikk > Gjennomsøkingsfeil for å se en fullstendig liste.
Vi har i de tidligere artiklene våre allerede gitt noen tips til hvordan du kan håndtere et av de vanligste gjennomsøkingsproblemene: 404-sider. Når det gjelder standard 404-sidene på uia.no, fikk vi et positivt inntrykk og tror at de kan være til svært god hjelp for brukerne. Skjermbildet under viser 404-siden som brukerne får opp når de forsøker å få tilgang til en fiktiv nettadresse som f.eks. www.uia.no/unknown. Brukerne får her forklart feilen på både norsk og engelsk. I tillegg får brukerne tilgang til den komplette nettstedsmenyen og et søkefelt de kan bruke for å finne det de var ute etter. Dette oppsettet kan være til svært god hjelp for brukerne og er et eksempel til etterfølgelse!
Dermed har vi kommet til veis ende i dette tredje innlegget i serien. Vi håper at innleggene våre kan være til hjelp og nytte! Husk at du kan få tilgang til enorme mengder informasjon ved hjelp av kun et enkelt søk! Vi oppfordrer deg til å besøke bloggen for Googles senter for nettredaktører, som vi ofte har henvist til i denne studien. Det kan også være vel verdt å kikke innom Google Webmaster Central Channel på YouTube! I tillegg er du alltid velkommen til å legge inn innlegg i hjelpeforumene for nettredaktører (tilgjengelig på dansk, finsk og svensk).
Tvi tvi!
Skrevet av Anu, Fredrik og Jonas, Google Search Quality Team
